Den amerikanske kulturpåvirkningen i Norge

Kulturpåvirkningen fra den amerikanske kulturen har de siste 60 år vært massiv, over hele verden, ikke bare i Norge. Det finnes knapt byer i verden uten McDonalds-restaurant, og du får kjøpt Coca Cola og de siste Hollywood-filmene i alle verdens hjørner. Men, hvilke konsekvenser har den for den norske kulturen?

Det er både positive og negative sider ved denne kulturpåvirkningen. Den mest positive i mine øyne er at vi har fått en rikere musikk-, og filmkultur. Ikke bare går det amerikansk musikk på radioen og amerikansk film på kino, det har også hjulpet norske artister og filmskapere til å heve kvaliteten på det de produserer. Vi har også fått en rikere matkultur, med både hamburgere, pizzaen og brus som cola og fanta. I tillegg har det norske språket definitivt blitt beriket, med alle engelske ordene vi har importert, blant annet fra USA. Eksempler på dette, er ord som ”date”, ”mail”, og ”harddisk”, som det ikke finnes et godt ord for på norsk. 

Som sagt er det noen negative sider også. Et viktig poeng er at den amerikanske kulturen tar opp mye av plassen, slik at det blir lite plass til andre kulturer, for eksempel fra Europa i Norge, når det gjelder film og musikk. For eksempel vil jeg tro at både fransk og britisk film kunne hatt en mye sterkere posisjon i Norge hadde ikke den amerikanske kulturen vært så dominant. I mine øyne er det kanskje ikke så positivt at Norge har importert dager som Halloween og St. Valentines Day, dager som er tradisjoner i USA, men som ikke er det her. Ville det ikke vært rart om amerikanerne begynte å feire 17. mai? Eller 1. mai? Det kanskje viktigste og farligste aspektet ved kulturpåvirkingen er at det norske språket kan bli borte. Selv om jeg personlig ikke frykter dette, kan det være grunn til bekymring, da det er mange unge, spesielt, som heller bruker engelske ord og uttrykk, enn norske, for eksempel ”sorry” i stedet for ”unnskyld”, eller ”supporte” i stedet for ”støtte”.  I tillegg er orddelingsfeil og feil bruk av stor forbokstav en direkte konsekvens av engelsk påvirkning. 

For å oppsummere, vil jeg si at den amerikanske kulturen for det meste har hatt en positiv påvirkning på den norske kulturen. Den har beriket og inspirert, på flere områder. Ankepunktet er at vår egen kultur kan drukne i den amerikanske, noe som i tilfellet er et problem på lengre sikt.

Mobbing på nett – et problem?

Tenk deg at du slenger deg ned i sofaen etter en lang dag på skolen. Du setter på tv-en, tar deg et glass brus og skrur på dataen. Du logger på Facebook, MSN og sjekker bloggen din. Da får du deg en overraskelse. En i klassen har skrevet nedsettende ting på profilbildet ditt, og en anonym person har hetset deg i kommentarfeltet på det nyeste blogginnlegget ditt. Dette er faktisk hverdagskost for mange ungdommer i Norge. Hele 2 av 3 barn har opplevd mobbing via nettet eller mobil!  Mobbing på nettet er nå minst like utbredt som direkte mobbing, f. eks. på skolen eller på arbeidsplassen. Spørsmålet er; hvorfor har det blitt sånn? Er det enklere å mobbe over nett? Mindre alvorlig?

Utviklingen av internett og sosiale medier har gjort mange ting enklere. For eksempel det å kommunisere, det å bli bedre kjent, og det å underholdes. Dessverre har det også sine ulemper. Gjennom de sosiale mediene har det blitt mye lettere å mobbe. De fleste vil nok si at slik form for mobbing er minst like alvorlig, og at det er et stort problem. Jeg tror det er mer lettvint å mobbe over nett enn ansikt til ansikt, og spesielt mobberen kan ta det litt mindre alvorlig, men ofrene vil nok påstå at det er like ille som å bli mobbet direkte. Derfor bør mobbing over nett slås meget hardt ned på, og skolene må kanskje informere barn om alvorlighetsgraden av mobbing over nett. Et annet tiltak kan være å involvere og informere foreldrene, da mange foreldre ikke vet hva de skal gjøre hvis de kommer over en slik form for mobbing.

Mobbing over nett er et voksende problem, et problem det er på tide å stoppe.

Her er en video som omhandler digital mobbing:

Vilje, engasjement og glede

Bildet viser Patrick Kisnorbo, Leeds Uniteds midtstopper etter den legendariske 1-0-seieren mot Manchester United på Old Trafford 3. januar 2010:

Forgrunnen er viktigst, det er spilleren som er hovedfokuset, men vi kan også se essensielle ting i den uklare bakgrunnen, der vi ser skuffede Manchester United-fans gå slukøret hjem.

Utsnittet i bildet er viktig. Hadde fotografen gått lengre unna, kunne vi sett mer av stadionet og de andre spillerne. Hvis fotografen zoomer lengre inn får vi se ansiktet bedre, men da får vi ikke se kroppsspråket så tydelig.

For kroppsspråket er det vesentlige i bildet; Kisnorbo jubler og viser med både kropp og ansikt at han er i ekstase. Vi ser også hvor møkkete drakten hans er, samt at han blør i ansiktet, noe som viser hvor mye han har ofret for denne seieren. Vi ser også at han bruker et bånd rundt hodet for å beskytte seg mot pannen, som indikerer at han har vært nylig skadet i hodet.

Jeg valgte dette bildet fordi jeg som Leeds-supporter aldri kommer til å glemme den kampen. Leeds, som da var på nivå 3, møtte et av verdens beste lag, på bortebane, og vant! På toppen av alt dette er Manchester United laget de aller fleste Leeds-fans misliker aller mest.I tillegg synes jeg det er et helt rått bilde, der han står jublende, utslitt, blodig og møkkete.

Jeg synes bildet viser at innsats slår klasse, veldig mange ganger, ikke bare i idretten, men på mange andre områder i samfunnet, også på skolen. Som jeg skrev over, ser vi hvor mye Kisnorbo ofret den dagen. Det var fantastisk å se hvordan Kisnorbo taklet, blokkerte og sto i mot flere av verdens beste spillere den dagen, samtidig som det er herlig å se gleden etter å ha vunnet kampen.

Her er en video fra oppgjøret.

God og dårlig kommunikasjon

I dette innlegget skal jeg skrive litt om god og dårlig kommunikasjon.  Jeg vil fokusere på personlig kommunikasjon, og sette opp noen punkter som kan gjøre kommunikasjonen mellom personer god og dårlig. Først må vi vite litt om hva kommunikasjon er. Kommunikasjon kan bli definert som ”å utveksle et budskap mellom individer ved hjelp av et felles system symboler”, altså at mennesker på en eller annen måte får gitt en form for beskjed eller tilbakemelding til hverandre. Det finnes flere måter å kommunisere på; personlig kommunikasjon som er mellom to eller få personer, enten ansikt til ansikt eller via sosiale medier, eller ved massekommunikasjon hvor en person gir et budskap til mange personer, uten mye tilbakemeldinger.

Som sagt vil jeg nå fokusere på hva som er god eller dårlig personlig kommunikasjon, ansikt til ansikt, og gi noen eksempler på god og dårlig kommunikasjon.

God kommunikasjon: Når budskapet kommer tydelig frem til avsenderen.

-          Avkoding. Mottakeren klarer å forstå budskapet som blir sendt, for eksempel ved at mottakeren hører det som blir sagt og at han eller hun forstår språket.

-          Kroppsspråk. Mye kan fortelles kun med kroppsspråk, for eksempel ved å peke eller å bruke ansiktsuttrykk. I en god kommunikasjon er kroppsspråk viktig. Øyekontakt hjelper mye, ved at mottakeren får god kontakt med avsenderen, og gjør det enklere å forstå budskapet.

Dårlig kommunikasjon: Når budskapet ikke kommer frem i sin helhet til mottakeren. Grunnen til at dette ikke skjer er, i følge prosessmodellen, at en form for støy hindrer budskapet. Nå skal jeg gi noen eksempler på støy som kan forhindre et budskap i å komme frem til mottakeren.

-          Bråk eller utydelig snakking. For eksempel at mottakeren ikke kan høre eller forstå budskapet.

-          Avsender snakker et språk mottaker ikke forstår. For eksempel en spanjol som kun kan spansk kan ikke gjøre seg forstått muntlig til en russer som bare kan russisk.

-          Mottakeren er ikke fra samme kultur som avsender og forstår ikke tegnene på samme måte.

For å konkludere, kan vi si at god kommunikasjon er når budskapet tydelig kommer frem til avsenderen, og dårlig kommunikasjon er når det ikke gjør det. De to viktigste elementene er avkoding og støy. En god kommunikasjon har ingen eller meget lite støy, og en dårlig kommunikasjon har mye støy og en mottaker som ikke klarer å avkode budskapet. Likevel er det flere momenter som er viktige i en kommunikasjonsprosess.