torsdag 15. desember 2011

Etikk i pressen


I dette innlegget skal jeg presentere de tre paragrafene jeg synes er mest viktig i Vær Varsom-plakaten, tekstreklameplakaten og redaktørplakaten. I tillegg skal jeg argumentere for hvorfor jeg valgte disse og vise til noen eksempler i forbindelse med paragrafene. Som det våkne øyet etter hvert vil skimte, er alle tre paragrafene tatt i fra Vær Varsom-plakaten, da den, i mine øyne, er den klart viktigste av de tre.  


1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre

Den første paragrafen jeg valgte, valgte jeg fordi jeg synes det er viktig at hver enkelt mann og kvinne trenger beskyttelse mot overgrep fra myndigheter eller institusjoner, da de trolig er der for å beskytte og hjelpe denne kvinnen eller mannen. Eksempler på at pressen følger sine oppgaver, finner vi for eksempel i saker hvor syke eller eldre blir dårlig behandlet av sykehus eller eldresenter. En sak som omhandler slike saker, kan leses her


3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling

Den neste paragrafen er kanskje den mest essensielle av alle paragrafene. En av journalistens viktigste redskaper er kildene. Å ha gode kilder er noen ganger alfa og omega for å få saker på trykk, eller få solgt aviser. Å bruke dårlige kilder, og dermed ende opp med å trykke feilaktige opplysninger, vil gi avisen et useriøst preg. Eksempelet fra denne paragrafen går på betaling av kilder, og hvordan mange journalister kun blir interessert i et sensasjonspreg, og dermed blir villig til å betale for mye, for noe som i tillegg er rimelig usannsynlig og strider mot nevnte paragraf. I denne saken ser vi hvor mye man kan tjene på å gå til avisen, med noe som egentlig er en privatsak (såfremt denne kilden snakker sant).


4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

Den siste paragrafen jeg vil presentere sier seg selv, er viktig. Å vise respekt for menneskers privatliv, identitet og livssyn er noe som burde være inneforstått i alle mennesker. Pressen pleier, heldigvis, ofte å være flinke når det gjelder denne, og det er vrient å finne konkrete eksempler på når denne blir brutt.