Den amerikanske kulturpåvirkningen i Norge

Kulturpåvirkningen fra den amerikanske kulturen har de siste 60 år vært massiv, over hele verden, ikke bare i Norge. Det finnes knapt byer i verden uten McDonalds-restaurant, og du får kjøpt Coca Cola og de siste Hollywood-filmene i alle verdens hjørner. Men, hvilke konsekvenser har den for den norske kulturen?

Det er både positive og negative sider ved denne kulturpåvirkningen. Den mest positive i mine øyne er at vi har fått en rikere musikk-, og filmkultur. Ikke bare går det amerikansk musikk på radioen og amerikansk film på kino, det har også hjulpet norske artister og filmskapere til å heve kvaliteten på det de produserer. Vi har også fått en rikere matkultur, med både hamburgere, pizzaen og brus som cola og fanta. I tillegg har det norske språket definitivt blitt beriket, med alle engelske ordene vi har importert, blant annet fra USA. Eksempler på dette, er ord som ”date”, ”mail”, og ”harddisk”, som det ikke finnes et godt ord for på norsk. 

Som sagt er det noen negative sider også. Et viktig poeng er at den amerikanske kulturen tar opp mye av plassen, slik at det blir lite plass til andre kulturer, for eksempel fra Europa i Norge, når det gjelder film og musikk. For eksempel vil jeg tro at både fransk og britisk film kunne hatt en mye sterkere posisjon i Norge hadde ikke den amerikanske kulturen vært så dominant. I mine øyne er det kanskje ikke så positivt at Norge har importert dager som Halloween og St. Valentines Day, dager som er tradisjoner i USA, men som ikke er det her. Ville det ikke vært rart om amerikanerne begynte å feire 17. mai? Eller 1. mai? Det kanskje viktigste og farligste aspektet ved kulturpåvirkingen er at det norske språket kan bli borte. Selv om jeg personlig ikke frykter dette, kan det være grunn til bekymring, da det er mange unge, spesielt, som heller bruker engelske ord og uttrykk, enn norske, for eksempel ”sorry” i stedet for ”unnskyld”, eller ”supporte” i stedet for ”støtte”.  I tillegg er orddelingsfeil og feil bruk av stor forbokstav en direkte konsekvens av engelsk påvirkning. 

For å oppsummere, vil jeg si at den amerikanske kulturen for det meste har hatt en positiv påvirkning på den norske kulturen. Den har beriket og inspirert, på flere områder. Ankepunktet er at vår egen kultur kan drukne i den amerikanske, noe som i tilfellet er et problem på lengre sikt.

Mobbing på nett – et problem?

Tenk deg at du slenger deg ned i sofaen etter en lang dag på skolen. Du setter på tv-en, tar deg et glass brus og skrur på dataen. Du logger på Facebook, MSN og sjekker bloggen din. Da får du deg en overraskelse. En i klassen har skrevet nedsettende ting på profilbildet ditt, og en anonym person har hetset deg i kommentarfeltet på det nyeste blogginnlegget ditt. Dette er faktisk hverdagskost for mange ungdommer i Norge. Hele 2 av 3 barn har opplevd mobbing via nettet eller mobil!  Mobbing på nettet er nå minst like utbredt som direkte mobbing, f. eks. på skolen eller på arbeidsplassen. Spørsmålet er; hvorfor har det blitt sånn? Er det enklere å mobbe over nett? Mindre alvorlig?

Utviklingen av internett og sosiale medier har gjort mange ting enklere. For eksempel det å kommunisere, det å bli bedre kjent, og det å underholdes. Dessverre har det også sine ulemper. Gjennom de sosiale mediene har det blitt mye lettere å mobbe. De fleste vil nok si at slik form for mobbing er minst like alvorlig, og at det er et stort problem. Jeg tror det er mer lettvint å mobbe over nett enn ansikt til ansikt, og spesielt mobberen kan ta det litt mindre alvorlig, men ofrene vil nok påstå at det er like ille som å bli mobbet direkte. Derfor bør mobbing over nett slås meget hardt ned på, og skolene må kanskje informere barn om alvorlighetsgraden av mobbing over nett. Et annet tiltak kan være å involvere og informere foreldrene, da mange foreldre ikke vet hva de skal gjøre hvis de kommer over en slik form for mobbing.

Mobbing over nett er et voksende problem, et problem det er på tide å stoppe.

Her er en video som omhandler digital mobbing:

Etikk i pressen

I dette innlegget skal jeg presentere de tre paragrafene jeg synes er mest viktig i Vær Varsom-plakaten, tekstreklameplakaten og redaktørplakaten. I tillegg skal jeg argumentere for hvorfor jeg valgte disse og vise til noen eksempler i forbindelse med paragrafene. Som det våkne øyet etter hvert vil skimte, er alle tre paragrafene tatt i fra Vær Varsom-plakaten, da den, i mine øyne, er den klart viktigste av de tre.  

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre

Den første paragrafen jeg valgte, valgte jeg fordi jeg synes det er viktig at hver enkelt mann og kvinne trenger beskyttelse mot overgrep fra myndigheter eller institusjoner, da de trolig er der for å beskytte og hjelpe denne kvinnen eller mannen. Eksempler på at pressen følger sine oppgaver, finner vi for eksempel i saker hvor syke eller eldre blir dårlig behandlet av sykehus eller eldresenter. En sak som omhandler slike saker, kan leses her. 

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling

Den neste paragrafen er kanskje den mest essensielle av alle paragrafene. En av journalistens viktigste redskaper er kildene. Å ha gode kilder er noen ganger alfa og omega for å få saker på trykk, eller få solgt aviser. Å bruke dårlige kilder, og dermed ende opp med å trykke feilaktige opplysninger, vil gi avisen et useriøst preg. Eksempelet fra denne paragrafen går på betaling av kilder, og hvordan mange journalister kun blir interessert i et sensasjonspreg, og dermed blir villig til å betale for mye, for noe som i tillegg er rimelig usannsynlig og strider mot nevnte paragraf. I denne saken ser vi hvor mye man kan tjene på å gå til avisen, med noe som egentlig er en privatsak (såfremt denne kilden snakker sant).

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

Den siste paragrafen jeg vil presentere sier seg selv, er viktig. Å vise respekt for menneskers privatliv, identitet og livssyn er noe som burde være inneforstått i alle mennesker. Pressen pleier, heldigvis, ofte å være flinke når det gjelder denne, og det er vrient å finne konkrete eksempler på når denne blir brutt.

Filmanmeldelse: The Green Mile (1999)

VG, 10. februar 2000

The Green Mile:

Regissør: Frank Darabont

Produsent:Frank Darabont, David Valdes

Basert på Stephen Kings bok med samme navn fra 1996

Skuespillere: Tom Hanks, Michael Clarke Duncan, David Morse

Sjanger: Drama

Filmen handler om den 108-årige Paul Edgecomb som nå bor på gamlehjem. En dag får han et følelsesmessig utbrudd, og han forteller sin livshistorie til en venninne på hjemmet. Der beretter han om da han var fengselsbetjent med ansvar for dødsdømte på 30-tallet, der han ble vitne til noen utrolige hendelser.

I filmen får vi innblikk i de tøffe forholdene i fengselet, vi blir kjent med en rekke dødsdømte karakterer og vi får vite hvordan hverdagen til fengselsbetjentene, både oppturer og nedturer. Filmen har en fin blanding av romantisk, realistisk og poetisk tone, og både familielivet, livet på cellen og dramatikk skildres på en fortreffelig måte. 

Tom Hanks er glimrende i The Green Mile.

Filmen varer i 3 timer, men den varte ikke et sekund for lenge! Spesielt imponerer Tom Hanks i rollen som Paul Edgecomb, som en sterk men samtidig følsom fengselsbetjent som må ta tøffe valg. I tillegg gjør både Michael Clarke Duncan og David Morse meget gode prestasjoner.

Filmen er absolutt å anbefale for de fleste, det er en fantastisk historie som er meget godt fortalt, selv om filmskaperne kanskje ble i overkant ivrige med spesialeffektene.

Filmen er både rørende, engasjerende og trivelig, men det viktigste av alt: Det er en super film!