Filmanmeldelse: The Green Mile (1999)

VG, 10. februar 2000

The Green Mile:

Regissør: Frank Darabont

Produsent:Frank Darabont, David Valdes

Basert på Stephen Kings bok med samme navn fra 1996

Skuespillere: Tom Hanks, Michael Clarke Duncan, David Morse

Sjanger: Drama

Filmen handler om den 108-årige Paul Edgecomb som nå bor på gamlehjem. En dag får han et følelsesmessig utbrudd, og han forteller sin livshistorie til en venninne på hjemmet. Der beretter han om da han var fengselsbetjent med ansvar for dødsdømte på 30-tallet, der han ble vitne til noen utrolige hendelser.

I filmen får vi innblikk i de tøffe forholdene i fengselet, vi blir kjent med en rekke dødsdømte karakterer og vi får vite hvordan hverdagen til fengselsbetjentene, både oppturer og nedturer. Filmen har en fin blanding av romantisk, realistisk og poetisk tone, og både familielivet, livet på cellen og dramatikk skildres på en fortreffelig måte. 

Tom Hanks er glimrende i The Green Mile.

Filmen varer i 3 timer, men den varte ikke et sekund for lenge! Spesielt imponerer Tom Hanks i rollen som Paul Edgecomb, som en sterk men samtidig følsom fengselsbetjent som må ta tøffe valg. I tillegg gjør både Michael Clarke Duncan og David Morse meget gode prestasjoner.

Filmen er absolutt å anbefale for de fleste, det er en fantastisk historie som er meget godt fortalt, selv om filmskaperne kanskje ble i overkant ivrige med spesialeffektene.

Filmen er både rørende, engasjerende og trivelig, men det viktigste av alt: Det er en super film!

  

Vilje, engasjement og glede

Bildet viser Patrick Kisnorbo, Leeds Uniteds midtstopper etter den legendariske 1-0-seieren mot Manchester United på Old Trafford 3. januar 2010:

Forgrunnen er viktigst, det er spilleren som er hovedfokuset, men vi kan også se essensielle ting i den uklare bakgrunnen, der vi ser skuffede Manchester United-fans gå slukøret hjem.

Utsnittet i bildet er viktig. Hadde fotografen gått lengre unna, kunne vi sett mer av stadionet og de andre spillerne. Hvis fotografen zoomer lengre inn får vi se ansiktet bedre, men da får vi ikke se kroppsspråket så tydelig.

For kroppsspråket er det vesentlige i bildet; Kisnorbo jubler og viser med både kropp og ansikt at han er i ekstase. Vi ser også hvor møkkete drakten hans er, samt at han blør i ansiktet, noe som viser hvor mye han har ofret for denne seieren. Vi ser også at han bruker et bånd rundt hodet for å beskytte seg mot pannen, som indikerer at han har vært nylig skadet i hodet.

Jeg valgte dette bildet fordi jeg som Leeds-supporter aldri kommer til å glemme den kampen. Leeds, som da var på nivå 3, møtte et av verdens beste lag, på bortebane, og vant! På toppen av alt dette er Manchester United laget de aller fleste Leeds-fans misliker aller mest.I tillegg synes jeg det er et helt rått bilde, der han står jublende, utslitt, blodig og møkkete.

Jeg synes bildet viser at innsats slår klasse, veldig mange ganger, ikke bare i idretten, men på mange andre områder i samfunnet, også på skolen. Som jeg skrev over, ser vi hvor mye Kisnorbo ofret den dagen. Det var fantastisk å se hvordan Kisnorbo taklet, blokkerte og sto i mot flere av verdens beste spillere den dagen, samtidig som det er herlig å se gleden etter å ha vunnet kampen.

Her er en video fra oppgjøret.